November away, reiserute
04.12.2025
Fra Værnes kl 23:20 til Solsiden, flybussen
Fra AMS 20:45 til TRD, FLY KLM
Fra Utrecht Centraal 13:12 til Schiphol, tog NS
Fra Köln Hbf 10:41 til Utrecht Centraal, DB ICE
Hotel Ludwig 😊🍂
01.12.2025
Hotel Ludwig, Köln
Fra Berlin Hbf 11:30 til Köln Hbf, DB ICE
Aparthotel Adagio Berlin Kurfürstendamm 🙂
Hotel Ludwig, Köln 😊🍂
Nøkkelkort finnes ikke. Nøklene er ekte nøkler med lodd på nøkkelringen, som man leverer inn når man går ut og får levert ut når man kommer inn, - som om det var 1972. Et hotell etter mitt hjerte; raust, gjestfritt, trivelig, ujålete.
En verdenspremiere
Kroppen bærer ennå i seg minnene fra den gang James Bond maltrakterte St. Petersburg, en horribel gjerning! Livaktig nok til at et besøk var påkrevd noen år senere, der det viste seg å være intakt igjen. Godt var det, jeg får fysisk vondt av at historiske bygg ødelegges, også på film! Greide likevel ikke la da sjansen til å se verdenspremieren på Troll2 gå fra meg, enda jeg vet at de ødelegger både Vemork og Domen.
Aparthotel Adagio Berlin Kurfürstendamm 🙂
Veldrevdet og sentralt beliggende leilighetshotell i Berlin. Rommelig og ukomplisert husvære med plass til flere, og kokemuligheter. Kort vei til U-bahn Uhlandstraße og S-bahn Savignyplatz, med hele Berlin innen rekkevidde.
God frokost. Ikke low budget.
Operadagbok - Tyskland
Verk: Georges Bizet (1838-1875), Carmen, uroppført Paris 1875. Libretto av Henri Meilhac og Ludovic Halévy, etter novelle av Prosper Mérimée.
Deutsche Oper Berlin 23.11.2025
Verk: Guiseppe Verdi (1813-1901), Falstaff, uroppført Milano 1893. Libretto av Arrigo Boito, etter William Shakespeares De lystige koner i Windsor og Henry IV.
Staatsoper Unter den Linden 27.11.2025
Verk: Richard Wagner (1813-1883), Tristan und Isolde, uroppført München 1865. Libretto av komponisten etter et viden omkring gjenfortalt keltisk kjærlighetssagn fra middelalderen.
Deutsche Oper Berlin 23.11.2025
Verk: Modest Mussorgsky (1839-1881), Boris Godunov, uroppført St. Petersburg 1874, orkestrert og rekonstruert av Dimitrij Sjostakovitsj 1939-40. Libretto av komponisten etter Alexander Pusjkins drama Boris Godunov, og Nikolaj Karamzins historieverk Det russiske rikets historie.
Oper Frankfurt 21.11.2025.
Pusse snublesteiner
Det var i går 83 år siden det første av to tyske lasteskip, Donau, la ut fra Oslo med 529 norske jøder ombord. Mile og jeg bestemte oss for å bli med på kirkens pusse-snublstein-aksjon i gårkveld.
Berliner Liebe
Ryggen blir rettere og steget strammere og mer bestemt av noen dager i Berlin; blikket skarpere og viljen sterkere. Det er kjærligheten som gjør det. Den kan gjøre sånt, - bare den.
CLUB Lodges Berlin Mitte 😳
Nei. Dette går ikke. Her kan man ikke bo. Her hadde man gått seg vekk i bookingen for mange måneder siden. Dette losjiet er ikke beboelig for en eldre herre vinterstid.
Etablissementet er som en campingplass å regne: Små murte hytter med plass til to senger; lys og varme, men ellers ingen ting; ikke så mye som en pinnestol. Etablert på et kunstig strandområde, - med små krypinn på en tomt ved Nordbahnhof; ikke langt fra monumentet over muren i Bernauer stresse. Toalett og bad var i et servicebygg litt bortenfor, kun tilgjengelig utendørs.
Man ble tatt vel imot av en velmenende og trivelig og entusiastisk ung dame på både engelsk og tysk, og ble vist sitt boende. Njau. Mjau. Au.
MK Hotel Frankfurt 🙂
Innsjekkingen på MK Hotel i Frankfurt må man stå for helt selv. En må behersket og rolig og tålmodig stille seg opp foran en digital innsjekkingsautomat på fortauet, og finne ut hvordan denne skal betjenes. Mister man ikke fatningen, eller klarer å samle den igjen etter den første befippelse, går det an å få det til. En vil kunne klare å gjennomføre de nødvendige øvelser på dette interfacet, og ende opp med at faenskapet spytter ut de nøkkelkort du trenger for å la deg slippe inn i herberget.
I togreisens kontemplative fred
Man unner seg i sitt otium billett på 1ste klasse når man reiser med tog over noe distanse. Det er ikke nødvendigvis for den marginalt bedre plass og tekniske komforts skyld. Men det er for stillhetens skyld. For håpet om at reisen skal føre den fred med seg som trengs for tankeflukten og det kontemplative sinns frihet.
Spilledåsen fra Dælenenggata
Opphavet til min mormors spilledåse er en gåte. Vi barnebarna kan minnes at den sto i et soverom i mormors leilighet i Dælenenggata. Men hvordan den var kommet dit er det nok ingen levende som vet lenger nå.
Pullman Lyon, Lyon 😊
Hvis man føler for å flotte seg litt med pensjonen i den storslagent fasjonable og ytterst besøksverdige byen Lyon, kan det trygt anbefales å bruke pengene på Pullman Lyon.
Hotellet ligger rett ved jernbanestasjonen Lyon Part Dieu, i gangavstand til metro og trikk og tog og buss, og gangturavstand til downtown Lyon. Det er moderne, romslig, hyggelig, komfortabelt og dyrt.
Restaurant La Camargue, Salin de Giraud 😊
Manger? Sa jeg til herrene med anisbrennevinet under baldakinen, og gjorde et flerspråklig tegn med fem samlede fingre mot halvåpen kjeft.
Oui, oui, sa den ene. À droite, à droite, sa den andre, og vinket meg innover og mot høyre i baren. La bas? Sa jeg. Undrende. Barlokalet så ut som en naken respatexkafe fra tidlig 70-tall; nesten nedlagt,- og der bare flasker og glass sto igjen å realisere før opphør. Oui, oui, oui. La bas.
Tanker om Camargue
Gjennom holocen bringer floden Rhône løsmasser med seg fra erosjonen av landskapet den og dens bielver renner igjennom; Alpene, Jurafjellene det franske sentralmassivet, og de tilliggende daler og lavland. Til slutt havner det som elven bringer med seg her utenfor, og faller til relativ ro som kystlinje som vokser seg utover Middelhavet som en vifte.
Hotel Voltaire, Arles 🤔
Her vil jeg nå ha bodd i seks netter, og har slett ikke hatt det ugreit på noe vis. I den eldgamle byen Arles, som har romersk arena og antikt amfiteater og minner om Vincent van Gogh, som skar av seg sitt venstre øre borti gata her, og floden Rhône som renner majestetisk forbi. Men jeg har faktisk ikke engang sett så mye som et eneste levende menneske her i huset så mye som en eneste liten gang. Det har riktignok vært noen her og stelt rommene sånn høvelig nok når jeg har vært ute. Så det får vel telle som snurten av en sjel, kanskje. Men noen interesse for mitt nærvær og velvære her, in real, har ikke legemliggjort seg.
Kafé Celsius
Rommet er ellers diskret julepyntet. Belysningen er dempet og varm. Fra like diskrete høytalere strømmer det lav musikk av den sorten jeg tenker på som svisker. Men ikke av typen jul heldigvis.
Himmelblåkysten
Men livet er mer enn lykken. Det finnes altså rikdom, penger og makt også.
Togturen fra Genova til Arles går på nye skinner for meg. Tiden er nå, langt inne i det sjette dusin år av livet, inne for å hilse på det sydlige Frankrike, som har ord på seg hjemme for å være så framifrå.
Paddy Mullin’s - Irish pub, Arles 🙂
Og nå er vi framme ved den non-irske magien i Arles. French fries in France; åh, dæffen! Burgeren smakte provencalsk nok; kjempegod! Men den kom med et godt ausekar med fries attåt. Og attåt denne igjen noe gumba som vel kanskje var noe majones eller noe, og som var krydret med hvitløk og provencalske urter så den satte eventyrsmak av himmelen til de friterte potetene.
Den helligbrøde å be om ketchup eller HP-sauce falt meg slett ikke engang inn. Jeg åt french fries i France i stort alvor og dyp andakt, og nippet Guinnesen i meg med samme sinnelag.
Mini Hotel, Genova 😐
Salgsautomater i en stort sett stengt resepsjon er hele servicetilbudet. For å kunne benytte disse må det scannes QR-koder og lastes ned apper og betales penger inn på kontoer hos tjenseteleverandører med ukjente adresser i mer fremmede land enn Italia. Det hele tok meg en halv time første gang, for å få tak i en boks Fanta og en pakke kjeks.
Så jeg måtte faktisk slippe av meg noen gloser, ja. Det var ingen andre der da. Heller.
Antico caffé Laiolo, Genova 🙂
I løpet av tiden her har jeg arbeidet mye med utvalget av primi med sjømat. Nevnes for utmerkelse med eikeløv hos den spesielt interesserte, kan særlig spaghetti con accigua,- altså med ansjos det da. Som vi da nå har lært allerede.
Blåskjell og blekksprut og reker og kreps og krabber og annen godis fra havet er også til å få oppi pastaen; og naturligvis de mer vante varianter hjemmefra med kjøttsaus og carbonara og pesto.
De mer beslutningskrevende secondi tok jeg ikke for meg i min tid i nabolaget. De høver vel best til måltider i mer enn bare eget selskap. Men dog bevares. Jeg smakte jo på blekkspruten. Prima.